✍️ Om å tåle lyset

Det er få ting som inspirerer mer enn å oppleve gjennombrudd. Plutselig faller brikkene på plass. Vi når et mål, klarer et hinder, finner en løsning. Men veien dit er ofte kronglete. Vi møter utfordringer, må håndtere vanskelige relasjoner, og – kanskje viktigst – overbevise oss selv om at innsatsen er verdt det. Og så, når vi endelig lykkes, møter vi en ny utfordring: å tåle oss selv som en person som har fått det til. Å tåle å være en som har brutt gjennom en barriere, eller nådd et viktig mål.

Det er ikke mørket i oss vi frykter mest, men lyset. Vi mennesker har en merkelig tendens til å skjule vår egen kraft og visdom – ikke fordi vi frykter at de mangler, men fordi vi frykter konsekvensene av å leve dem fullt ut. 
Hvordan kan det ha seg at vi på den ene siden ønsker å vokse, men på den andre siden har en indre brems som sier: Vent litt. Ikke for mye. Ikke for bra. Ikke for synlig. Er vi redde for å skremme noen? For å miste flokken? For å bli «unormale»  hvis vi lykkes for godt?

Når vi blir synlige, tar vi selvfølgelig mer plass. Men kanskje er den første erkjennelsen at det faktisk er nok plass til alle. Vi behøver ikke å krympe for å passe inn. Vi kan løfte oss og stå i lyset – og det vil fortsatt være plass til de rundt oss.